Hovedsiden > Historier og hendelser > Ventet ubåt til Hødnebøkilen

. .     Ventet ubåt til Hødnebøkilen Anders P. Østerholt fra Risør var aktiv motstandsmann og XU-agent gjennom alle krigsåra En artikkel av Ole Jørn Alfsen   Foto: Teknisk Museum   Anders P. Østerholt (1908-1992) var svært aktiv under hele krigen. Som hemmelig XU-agent visste han mer enn de fleste om hva som foregikk i Risør-distriktet. I begynnelsen av mai 1945 fikk han melding om at en britisk ubåt skulle landsette en instruktør i Hødnebøkilen. Meldingen fikk han av Guri Vollen, som var dekknavnet til Torkel Tande i Sannidal. Men da freden kom 8. mai, ble planene skrinlagt. Særmeldingen fra London skulle være ”20 esker karva blad”, som betydde ”Nå kommer- ubåten”. I dag kan vi bare tenke oss hva som hadde skjedd hvis denne ubåten hadde blitt oppdaget av tyskerne i Risørs skjærgård.   Foto fra boken Krigens lokale helter           Anders P. Østerholt ble engasjert som etteretningsmann i XU fra sommeren 1943. Dette var en meget betydningsfull jobb. Han rapporterte jevnlig om tyskernes aktiviteter, forsvarsanlegg, moral og ellers alt av betydning til Torkel Tande. Dette gjorde han via mellommannen Lars Skarvang på Skarvang gård. Lars var vervet av den norske etterretningstjeneste II kontor avd. XU F.O. London. Begges oppdrag var den 15. i hver måned å legge rapport om fiendens militære anlegg, minefelt, underminerte broer, telle tyske soldater, oppgi deres feltpostnummer og våpenart. Den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU var opprinnelig en del av Mil.org, men ble i løpet av 1941-42 skilt ut som en selvstendig organisasjon. Den var direkte underlagt Forsvarets Overkommando. Organisasjonen bestod av 17 distrikter, som alle hadde sin sjef. De rapporterte via Militærkontoret Mi2 i Stockholm og direkte til Forsvarets Overkommando i London. Etter at det var etablert et nett over hele det sørlige Norge, kom Gestapo på sporet av organisasjonen våren 1942. Flere i ledelsen måtte flykte til Sverige. En av dem var en av initiativtakerne, Arvid Storsveen, som fortsatte å lede organisasjonen fra utlandet. Den 7. desember 1942 slo Gestapo til på Sørlandet. De fortsatte arrestasjonene i månedsvis, med den følge at 310 sørlendinger ble tatt, 6 henrettet og 76 omkom i tysk fangenskap. I Risør ble en motstandsgruppe arrestert etter en storaksjon 23. januar 1943. I alt 19 personer ble arrestert etter at Gestapo rykket inn på politistasjonen. Anders P. Østerholt var en av de heldige som ikke ble tatt. Dermed kunne han fortsette motstandskampen på sin måte. Han samlet blant annet informasjon om den betydelige tyske befestningen i Urheia, og alle de små tyske anleggene rundt om i distriktet.              Kart og etterretningsrapport utarbeidet etter rapporter fra XU-agent Østerholt - Les hele etterretningsrapporten her.   Da tyskerne bestemte seg for å inndra alt av radioapparater, valgte Østerholt å beholde radioen – selv om det ble kunngjort strenge straffer for de som ikke leverte dem inn. Ved hjelp av radioen fikk han nyttig informasjon fra London. På slutten av krigen hadde XU rundt 1500 agenter over hele Norge og hadde utviklet et sofistikert kurersystem til Storbritannia. Mengden med etterretning gjorde at de allierte styrkene hadde god oversikt over tyske styrker i Norge. Denne informasjonen var helt nødvendig ved bombetokt og ville vært uvurdelig ved en mulig alliert invasjon i Norge. Selv om folk i Risør kunne feire frigjøringen 8. mai 1945, var ikke Anders P. Østerholt helt ferdig med sine oppgaver. Som sjef for Hjemmefronten fikk han ansvaret for overtakelsen av festningsanlegget i Urheia. Selve overtakelsen kunne ikke skje før tyskerne hadde oppfylt kapitulasjonsbestemmelsene om fjerning av sluttstykker på kanonene og demontering av sprenglegemer for ammunisjonslagrene. Tyskerne måtte selv sørge for nedmonteringen, og tyskernes flaggstang der hakekorset hadde vaiet ble sagd ned. Overtakelseserklæringen ble undertegnet den 30. mai av en tysker og den norske områdesjefen. Overtakelsen ble en historisk begivenhet med flaggheising, hurrarop og salutt. Dette bildet viser seks av de som overtok festningsanlegget i urheia etter tyskerne i 1945. Johan Lindstrøm, Leif Frivoll, Steinar Sletten, Osvald Nordahl, Øyvind Gust- avsen og Olaf Nordli. Foto fra boken Krigens lokale helter  De såkalte ”tyskertøsene” ble satt til å vaske alle bygningene i Urheia. Det var til sammen 13 brakkebygninger som ble gjort klare til bruk for de norske Hjemmestyrkene, som hadde ansvaret for vaktholdet i fire måneder etter frigjøringen. Det var ikke få miner som måtte fjernes av tyskerne. Det nøyaktige antallet er usikkert, men i følge Anders P. Østerholts notater var det ca. 1500 miner som ble ryddet i perioden fra 7. – 15. juli. Ryddingen ble avsluttet den 19. juli. Da ble tyskerne kommandert til å gå skulder ved skulder og tråkke frem og tilbake over minefeltet under kontroll av en norsk fenrik og to engelske kommandooffiserer. Mineryddingen ble erklært ferdig av kontrollørene den 20. juli 1945. Det var knyttet stor spenning til den farlige mineryddingen i Urheia. Og den 9. juli skjedde det som alle hadde fryktet. En av minene eksploderte og førte til at en tysker ble drept på stedet og to andre stygt såret. De to sårede ble kjørt med ambulanse til Arendal, og den døde ble fraktet til Evjemoen. Etter hvert ble brakkene revet bortsett fra den store 12-mannsbrakka. Senere hadde det norske luftforsvaret radarstasjon i Urheia i noen år. Notis fra Agderposten 10 juli 1945 Relaterte linker:   Festning Urheia, lokale krigsminner, Urheia, Risør   Etterretningsrapport fra Risør Arendal og omegn krigshistoriske forening Org. nr. 814 948 552 .