| . . |
||
| Tyske tropper kommer til Arendal, kodenavn «Altona» | ||
| Teksten er hentet fra Agderposten.no | ||
 I Arendal er det snø og slaps i gatene. Tåken ligger tykk over
byen og Galtesund. Vakthavende på tollstasjonen på Merdø melder
til Tollboden i byen om konturene av et fremmed marinefartøy...
En liten norsk torpedobåt, "Jo", bygd i 1905, ligger i Kolbjørnsvik. Mannskapet ser med vantro et tysk torpedofartøy, "Greif", stevne inn Galtesund. «Jo» ligger med baugen mot land på Hisøy, og de 18 ombord er dermed ute av stand til å avfyre sine torpedorør. Og båtens kommandør, løytnant Thore Holthe, vet heller ikke om han er autorisert til å gjøre det. |
||
Kommandør Holthe på «Jo» har ikke fått noen melding om at tyske styrker er på vei til Arendal sjøveien. Meldingen fra vakthavende på tollstasjonen på Merdø til Tollboden har ikke nådd frem i tide. Selv om løytnant Holthe har fått meldinger om trefninger i Oslofjorden fra Sjøforsvarsdistriktet i Horten, har ingen gitt beskjed om mobilisering eller at landet er i krig. Og vil han rekke å snu «Jo» før han selv blir beskutt av den mye større og mer moderne tyske torpedobåten? Tollforvalter Lefebre Grimsgaard og sønnen Carl Martins skyter mot «Greif» fra Tromøysiden. Ilden blir ikke besvart og hindrer ikke at «Greif» legger til ved hotellbryggen utenfor Grand, og landsetter soldater. Tollforvalter Lefebre Grimsgaard og hans 19 år gamle sønn Carl Martin Lefebre sto på Tromøysiden av Galtesund da de skjøt mot "Greif". I boken "Krigsår: Arendal under okkupasjonen" forteller Carl Martin Lefebre at de klokken 07.40 er på full fart ned bakken fra huset , og utover veien som går langs Galtesund. De runder svingen ved Timmbergs store, røde bu og har hele Galtesund foran seg, helt ut til Sandviga. Da ser de "Greif" på vei innover. De klatrer raskt opp skråningen til Bratteklevsveien, og legger seg bak noen fjellkknauser. De har fin sikt, og har i rett linje foran seg det smale sundet mellom Galten og Skottholmen. Når skipet sakner farten i sundet, avfyrer far og sønn til sammen tre skudd mot broa på "Greif". Det virker som skipet stopper helt opp og det blir noe aktivitet ombord, før det igjen gir full fart mot byen. Den moderne tyske torpedobåten som legger til utenfor Grand er på 924 tonn. Skipet var bygd i perioden 1925-27. Skipssjefen, Freiherr von Lücker, skal gi beskjed til «Blücher» idet skipet når Arendal. Men han får ikke kontakt.... Flere hundre mennesker har tatt oppstilling på kaia for å se når "Greif" legger til. To av dem er kameratene John Bjørnvåg (20) og Johnny Nossum (18). Nossum har vært hjemom for å hente fotoapparatet. Det er et ganske godt apparat, det var nytt for to år siden. Det koster 36 kroner. 18-åringen tenker at dette er en begivenhet som det er verdt å fotografere. John Bjørnvåg blir stående på brygga når båten legger til: –De kasta trossene i land, og ventet vel at noen skulle hjelpe til med å fortøye. Da ingen gjorde noe, snudde de båten og kom inn med baugen først. Der sto en ung soldat som hoppet i land, sier Bjørnvåg. Han forteller at redaktør Schreiner i Vestlandske Tidende også var på brygga, og spurte soldaten: Warum kommen Sie hier? Befehl, befehl, svarte han. |
||
 De to guttene er glade for at mannskapet på "Jo" ikke fikk sendt noen torpedo mot "Greif": – Hvis den hadde sendt en torpedo mot «Greif», ville mange menneskeliv gått tapt. Folk sto jo helt ute på brygga. I stedet startet «Jo» opp, vi så at det røyk voldsomt av den, og dro østover. Den ble bombet før den nådde Lyngør. |
||
|
På radionyhetene klokka åtte i morges har folk fått høre at flere norske byer var tatt. –De sa at Kristiansand var beskutt av den tyske krysseren «Karlsruhe» og at flere mennesker var såret eller drept. Da sa min far at «i dag behøver du ikke å gå på skolen». I stedet gikk jeg til byen. Vi regnet jo med at de ville komme til Arendal, forteller John Bjørnvåg. Det var en hjulrytteravdeling som kom til Arendal 9. april. Og da Johnny Nossum kom ned på brygga igjen og begynte å fotografere, hadde de fleste syklet inn til byen. Det første de var på jakt etter, var telegrafstasjonen. |
||
 Arendals teleforbindelse med utlandet er grunn til at byen er blant kystbyene som først blir angrepet. Men de tyske soldatene vet ikke akkurat hvor Telegrafen holder til, for den var nettopp flyttet fra Tollbodgaten til Sparebankens nye bygg i Strandgaten. Soldatene møter heller ikke mye hjelpsomhet når de spør seg for. Etter å ha funnet frem til Telegrafen i Strandgaten braser væpnede tyske soldater inn og blokkerer rikstelefonen. Det de tyske soldatene ikke vet, er at ansatte i Televerket kobler seg på en privat telefonlinje over Blakstad sentral og dermed får opprettet en provisorisk forbindelse med byens oppland og videre vestover. Og ved hjelp av jernbanens telesystem får man også forbindelse østover og langs kysten. «Greif», som nå ligger ved hotellbrygga, viser seg å ha en besetning på 122 mann, tyske soldater på dekk, samt mitraljøser og 90 sykler. Det er tydelig at det er et hjulrytterkompani som er satt i land. Soldatene er satt i land mens «Greif» fortsetter i retning Kristiansand. Det tyske mannskapet har iverksatt operasjon «Altona», som var kodenavnet på angrepet på Arendal. Etter planen skulle «Greif» ha ankommen Arendal 04.15 i morges, noen minutter før «Blucher» ble senket i Drøbaksund, men ble forsinket av tett tåke. Den tyske troppeavdelingen som ble landsatt fra "Greif", har med seg plakater som de klistrer opp flere steder i byen. Der står det blant annet: "Til norske soldater og folk. Uten grunn og imot den tyske regjering og det tyske folks oppriktige ønske om å leve i fred og vennskap med det engelske og franske folk, har Englands og Frankrikes makthavere i fjor september erklært Tyskland krig. Deres hensikt var og blir etter mulighet å treffe avgjørelsen på krigsskueplasser som ligger mer avsides og derfor er mindre farlige for England og Frankrike i det håp at det ikke skal være mulighet for Tyskland å opptre sterkt nok i mot dem" Det oppfordres i meddelelsen til folket og alle kommunale steder er fornuftige og viser god vilje, slik at de unnlater en hver passiv eller aktiv motstand. |
||
|
Mens politimesteren er ute, kommer sjefen for det tyske kompaniet som nå er på plass i Arendal, rittmester Smith von Wesenthal inn på politikammeret. Det møter han politisekretær Wilhelm Tvedt-Gundersen.Rittmesteren gir uttrykkelig beskjed om at det må holdes ro og orden i byen nå. Med i følget til rittmesteren er også hans nestkommanderende, løytnant von Bredal, og dessuten den lokale tyske konsulen, Lundgaard. Han er fortvilet og utbryter: - Dette kan jeg ikke jeg noe for! På politikammeret gjør rittmester von Wesenthal det klart at han vil møte byens myndigheter. I første omgang blir han vist til ordføreren, dr. Niels Sødring Barth. Ordfører Barth får kort og konsis beskjed av den tyske offiseren. - Deres by er okkupert og jeg ønsker et møte med myndighetene her! Ordfører Barth i Arendal har kalt inn til formannskapsmøte på kort varsel. Han får kort tid etter innkalling til et møte på Central Hotell sammen med rådmannen og politimesteren. I løpet av dagen lykkes det, selv med tyske soldater i byen, å få flyttet depotet til Agder infanteriregiment. Carl Martin Lefebre, som i de tidlige morgentimene avfyrte skudd mot "Greif", tok seg, sammen med flere andre, frem til depotbygningen i Blødekjær. Det var særlig ansatte på Arendal politikammer som ledet aksjonen, blant andre politibetjent Egeland. Våpen og effekter ble pakket i kasser slik at det lett kunne transporteres og senere deles ut til norske soldater. Selv om om selve aksjonen på depotet gikk greit, gjenstod utpå ettermiddagen fortsatt å få transportert alle kassene med utstyr. Det ble tollforvalter Lefebre Grimsgaard som fant løsningen på transportpoblemet. Biler måtte skaffes, og løsningen var bokstavelig talt nær.Nærmeste nabo til våpendepotet i Arendal var et bilfirma. Grimsgaard gjorde det klart for innehaveren av bilfirmaet at de hadde behov for to varebiler, og sa det på en slik måte at de var å betrakte som rekvirert av det norske forsvaret. I løpet av natten foregikk den spesielle transporten, i to anonyme varebiler ble store mengder våpen og utstyr fraktet ut av den okkuperte byen og til en låve på en gård utenfor Arendal. Ordfører Barth, rådmannen og politimester Møinichen møter rittmester Smith von Wesenthal på Central hotell. von Wesenthal leser opp okkupasjonsmaktens rettigheter, og gjør det klart at ansvaret for ro og orden ligger hos politimesteren. Ordføreren kan ikke gjøre annet enn å lystre de tyske ordrene, og han lover ro og orden i byen. Men legger til ved møtets slutt: - Folkets kjærlighet kan jeg ikke garantere Dem, herr Kommandant. I et ekstraordinært formannskapsmøte hjemme hos ordfører Barth, blir politikerne enige om et opprop til byens befolkning. Det trykkes i Agderposten som kommer ut på ettermiddagen. Under tittelen "Opprop til Arendals befolkning" heter det :"I anledning situasjonen henstilles til byens befolkning å vise ro og besindighet og hverken i tale, skrift eller handling gi foranledning til å vanskeliggjøre den inntrådte tilstand. Det henstilles til byens bedrifter, handelsstand og arbeidsliv å la alt gå sin vante gang. Ordfører og formannskap" I Arendals aviser på ettermiddagen har også fylkesmannen i Aust-Agder en meddelelse:" Fra fylkesmannen i Aust-Agder. Den tyske øverstkommanderende har meddelt meg at han kom som venn og henstiller til befolkningen å forholde seg rolig. Hvis dette ble etterkommet ville der ikke bli kastet bomber over Arendal og omegn. Arendal 9. april 1940 JONAS PEDERSEN" De tyske soldatene som etter hvert fant frem til Telegrafstasjonen, beordrer Peder Trommstad og Arvid Pripp til å vise dem hvor Englandskabelen går. I spissen for flere tyskere må de sykle ut til Stølsviga på Hisøy. Med en alminnelig baufil blir kabelen kappet over, og forbindelsen med utlandet brutt. Kilde: Agderposten.no |
||
 |
Fra Agderposten 9
april 1940 |
|
Arendal og omegn krigshistoriske forening Org. nr. 814 948 552 |
.