Hovedsiden > Historier og hendelser > Flystyrt under den kalde krigen

Flystyrt under den kalde krigen – fortsatt et mysterium           Et jagerfly av typen F84G Thunderjet skal ha styrtet i sjøen utenfor Risør 28. februar 1955. En stor leteaksjon ble satt i gang, men verken piloten eller flyet ble funnet. En artikkel av Ole Jørn Alfsen           Under den kalde krigen ble de norske jagerflypilotene sendt ut på ekstreme øvelser. Dette førte til flere flyulykker i Norge. I alt 161 piloter mistet livet mellom 1950 og 1972. Det finnes lister over de som omkom, men Luftforsvaret vil ikke frigi disse listene. Fortsatt er det slik at opplysninger fra denne tiden skal hemmeligholdes. Likevel har det vært mulig å innhente noe informasjon om flydramaet over Risør i 1955. Fra 336 skvadronen: En F84G Thunderjet med skvadron-registrering PX fotografert på Gardermoen flystasjon en gang på 50-tallet. Det var et tilsvarende fly som forsvant i sjøen utenfor Risør 28.februar 1955. Flyet hadde en lengde på 11,6 meter, et vingespenn på 10,9 meter og en topphastighet på 960 km/t. Foto: Via Tom Arheim           Det var den 22 år gamle Wilhelm Fredrik Müller fra Eidsvågneset i Bergen som mistet livet utenfor Risør for 62 år siden. Müller var ugift og tjenestegjorde for 336 skvadronen på Gardermoen flystasjon. Den 28. februar 1955 skulle to jagerfly fra denne skvadronen drive med avskjæringsøvelser under kontroll av Luftstasjonen på Måkerøy i Vestfold. Etter at de var kommet under ledelse av radarstasjonen, skulle flyene splitte opp for å drive avskjæringsøvelser mot hverandre. Men noe må ha gått fryktelig galt. Müller, som var leder for formasjonen, forsvant plutselig på radaren ved Måkerøy. Det ble antatt at flyet hadde styrtet i sjøen ca. 5-7 nautiske mil øst for Risør. Avskrivingsdato ble satt til den 11. mars 1955. Flyet, en Republic F-84G-31 Thunderjet, hadde serienummer 52-3026 med skvadronregistrering PX-X. Flyhistorikken viser at flyet ankom Norge 2. mai 1953, og at det bare fikk 360 timer og 40 minutter i luften. Ulykken fikk stor oppmerksomhet i flere aviser dagen etter. Her er et utdrag fra Agderposten 1. mars 1955: «Kl. 9.29 i går morges startet to jetfly fra Gardermoen på øvelsestokt og satte kursen sydvestover. Alt forløp normalt helt til kl 10.20. Da var flygerne ca. 15 km øst for Risør med vestlig kurs. Den ene av de to flygerne klarte ikke å få radiokontakt med sin kamerat etter kl 10.30. Han la om kursen og forsøkte å se ned på bakken og han mente da å kunne lokalisere et hull i isen ved Gjersbåen mellom Risør og Kragerø, og at det røyk av hullet.»     Fenrik Wilhelm Fredrik Muller.   Piloten ble bare 22 år gammel         Ingen annen flytype har tjenestegjort i så stort antall i Norge som Republic F-84 Thunderjet. Samtlige 206 fly ble levert som en del av det amerikanske våpenhjelp-programmet, fordelt over en 5-års periode. På den negative siden har Thunderjet også rekord i antall havarier og tap av flygere. Foto: Via Tom Arheim En stor redningsaksjon ble raskt satt i gang da taubåten «Høvdingen» og bilferja «Øisang» fraktet redningsmannskaper ut på sjøen. Det ble også sendt dykkere til Risør, men da hullet i isen forsvant sammen med drivisen, var det lite de kunne gjøre. I tillegg ble det satt inn flystyrker. Et Catalina-fly observerte en oljeflekk ved Grønnholmen. I lav høyde kretset det over området og droppet et bluss for å markere det aktuelle stedet. Fiskeskøyta AA-1-R gikk ut med en militær komité sammen med politibetjent Wiik for å undersøke nærmere. Men på grunn av stor sjø var det ikke mulig å se noe fra skøyta. Oljen var blitt ført bort av drivisen som kom med den kraftige pålandsvinden. Etterlysning En etterlysning ble kringkastet på NRK radio. Det førte til en rekke tips fra folk i distriktet som mente å ha sett flyet styrte. Det ble blant annet satt i gang en stor leteaksjon i Vegårshei, og store flystyrker lette over fastlandet helt innover til Åmli. Det kom også en melding fra en fisker fra Sandøya, som hadde sett et fly stupe mot sjøen og bli borte bak en holme. Agderposten skrev blant annet om en liten gutt som hoppet på ski i en bakke ved vannverket i Risør. Han fortalte at han hadde stått på stillaset og sett et fly som gikk ned i sjøen, men han kunne ikke si nøyaktig hvor det traff havflaten. Hvem var denne gutten, tro? Det var også noen som mente at flyet kunne ha styrtet utenfor Tromøya ved Arendal. Selv om det er mange mils avstand fra Risør til Arendal, er den ikke større etter jet-målestokk enn 3 minutters flytid. I følge Agderposten var det stor flyaktivitet langs Sørlandskysten på den tiden flyet forsvant. Det kan forklare alle de forskjellige observasjonene fra folk. Basert på alle observasjonene mente politiet det var mest sannsynlig at flyet hadde styrtet mellom Gjersbåen og fastlandet ved Gjernes. Det må ha vært en stor sak for politiet i Risør. På Statsarkivet i Kristiansand finnes i dag en 1 cm tykk saksmappe etter Risør politistasjon. Øyenvitne Roald Lund (72) var bare 10 år og bodde på Risøya utenfor Risør i 1955. Han mener at flyet styrtet i en litt annen retning. – Jeg kan bekrefte at jeg så et fly komme over Risøya og styrte ned i sjøen. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor flyet styrtet, men for meg så det ut som det gikk ned sydøst for Risøya. Etter så mange år er det forferdelig vanskelig å si nøyaktig hvor det var. Det ble skrevet mye rart i avisene etter ulykken, og jeg er ikke helt enig med de som mente at styrtstedet måtte være mellom Gjersbåen og fastlandet, sier den pensjonerte fiskeren i dag – 62 år etter. Nok en flystyrt Den 3. april 1956, året etter ulykken i Risør, styrtet samme type fly i sjøen utenfor Portør. Også den gangen ble det søkt etter flygeren og flyvrakrester uten resultat. Piloten het Tore Christian Tellefsen og var fra Tvedestrand. I 2004 ble flyulykkene i 1955 og 1956 på nytt aktualisert etter at Tom Rolund fra Kragerø fikk en flyvrak-del i garnet utenfor Jomfruland. Delen var en såkalt canopy (kabinett over cockpit) og stammet fra et av Thunderjet-flyene. I den forbindelse ble John Johnsen fra USA intervjuet av Kragerø Blad. Han var tidligere stasjonert på Gardermoen som flymekaniker. -Det var i februar 1955 at ett av våre fly forsvant. Det ble sagt at vi mistet radiokontakt med flyet i havet utenfor Risør. Flygeren het Müller og var fra Bergen. Hva som skjedde har i alle år vært et mysterium for meg. Det gikk hardt inn på oss på 336 skvadronen å miste et fly, uten med sikkerhet å vite hva som hadde hendt, sa Johnsen i 2004. Den tidligere flymekanikeren mente også at det var en mulighet for at det var canopyen til Müllers fly som var funnet. - Det var nemlig slik at canopyen ble skutt av flyet før flygeren kunne skyte seg ut i setet. I dagens jagerfly går det hele automatisk, men i F84-flyet var det ganske tungvint å skyte seg ut. Med en fart på over 500 km/t og mellom 20.000 og 30.000 fots høyde, kan flyet ha truffet sjøen langt fra der canopyen landet. Det er også en mulighet for at flygeren klarte å skyte seg ut, men ikke fikk åpnet fallskjermen. Da kan han ha blitt ført med strømmen langt fra både flyskrog og canopy, kunne Johnsen fortelle. Mistet 30 fly Som en følge av Norges medlemskap i NATO i 1949, skulle det norske Luftforsvaret styrkes med store mengder fly og annet materiell fra USA. Norge mottok til sammen 206 fly av typen Thunderjet, hvilket gjør dette til det mest tallrike flyet i Norges historie. Men det var ikke en særlig sikker flytype. Norge mistet minst 30 fly av denne typen i løpet av 50-tallet. Ved enkelte flyavdelinger skjedde dødsulykkene i altfor stort omfang. Etter at havarirapporter og dokumenter er blitt gjennomgått, har det kommet frem at en av årsakene var at flyvingene var tøffe og at oppdragene var viktigere enn sikkerheten. Dessuten var det mange unge piloter som ikke hadde kompetente nok ledere. Pilotene hadde også liten erfaring. Fenrik Müller (født 19.11.33) var bare 22 år, og hadde kun få timer bak seg før ulykken i Risørs skjærgård. Müller var ferdig med pilot-utdannelsen i USA i mai 1954. Ukjent historie Det er nok ikke så mange som kjenner til historien om flystyrten. Også for Håkon Sandvik i Risør Undervannsklubb var dette ukjent. - Ja, dette var helt ukjent for meg. En spennende historie som jeg har stor interesse av, sier Sandvik, som ikke ser bort fra at det kan bli aktuelt å dykke etter flyvraket. -Før et eventuelt søk trenger vi en mer nøyaktig stedsangivelse av flere tidsvitner. Da kan vi begrense søksområdet noe. Det går ikke å dykke på måfå. Vi må bruke type sonar, ekkolodd eller lignende for å kunne finne aktuelle unaturlige forhøyninger på bunnen som kan være av interesse å dykke på, sier Sandvik. Det store spørsmålet er om det er flere folk som har minner om det som skjedde i 1955. Kanskje kan noen peke ut mer nøyaktig hvor flyet styrtet? Først da kan man legge opp til en ekspedisjon for å finne vraket. Mulighetene for å finne noe er imidlertid små, siden vraket ligger i saltvann, noe som tærer hardt på vrakrestene. I dette området styrtet flyet i 1955. Kilder: Jagerflyger under den kalde krigen – av Birger Martin Strand. Dreyer bok AS, 2014 Nettsiden: www.flyfabrikken.no Agderposten, Aftenposten og Fædrelandsvennen fra 1. mars 1955, og Kragerø Blad fra 18. og 25. september 2004. Dokumenter med flyhistorikk, utarbeidet av Bjørn Hafsten 1994. Fotografier: Via Tom Arheim   Arendal og omegn krigshistoriske forening Org. nr. 814 948 552 .