.
. |
|
|
Arendalsgruppen |
|
Motstandsgruppen
"Arendalsgruppen" ble etablert 13. april 1940 og regnes som den
første organiserte motstandsguppe i Norge.
Det var her på Torvet 8 i Arendal at Arendalsgruppen hadde
tilholdssted og drev illegalt arbeid under krigen.
Gruppen ble startet av
Håkon Guttormsen, Petter Pettersen og Oscar Olsen.
Formålet var i utganspunktet å hjelpe de kjempende styrkene som
sekondløytnant Thor O. Hannevig ledet i Vinje i Telemark.
Etterhvert ble det laget illegale aviser og flygeblader i
lokaltet på Torvet 8, dette ble distribuert i Arendal men noe
ble også sendt med posten til Risør, Tvedestrand og Arendal.
|
|
|
|
|
|
Utdrag fra boken
MOTSTANDSPIONÉRENE, Arendalsgruppens vekst og fall av
Kristen Taraldsen
«Arendalsgruppen» oppsto som et utslag av spontan
motstandsvilje. Dannelsen er et talende eksempel på
hvordan nasjonalt samhold kan utkrystallisere seg i
farens stund.
Medlemmene var rendyrkede amatører ¡ krigskunstens
lumske spill. Noen lærebok i hemmelig motstandsarbeid
eksisterte ikke. Derfor famlet de i blinde helt fra
begynnelsen. Det ble «lære og feile» -metoden som måtte
anvendes. Men da de først hadde overvunnet
startvanskelighetene, fikk de i gang en imponerende
virksomhet.
Gruppens mangesidige arbeid staket ut de viktigste
områder som motstandspionérene kom til å arbeide i: den
ga støtte til militære operasjoner, drev med
propagandavirksomhet, opererte radiosendere og
engasjerte seg i båttransport til England.
Det skal ikke legges skjul på at gruppen avslørte alle
de svakhetstrekk som var typisk for de første
motstandsorganisasjonene, særlig ¡ den første fasen av
okkupasjonen. Som pionerer flest begikk de feil. Det er
i dag lett å peke på de åpenbare tabbene som ble begått,
blant annet mangelen på mistrohet mot såkalte gode
motstandsmenn som utga seg som ekte patrioter
Sikkerhets- og tryggingsbegrepet ble heller ikke
ivaretatt i tilstrekelig grad. Men er det riktig å frata
dem all ære av den grunn? Det vil være å frakjenne
deltakerne all respekt for den store innsatsen de tross
alt utrettet.
«Arendalsgruppen» fikk sin fødsel i den by hvor
Arbeiderpartiets vugge hadde stått i 1887. Initiativet
ble tatt av ledelsen i Aust-Agder faglige
Samorganisasjon, samt medlemmer av Arendal
Arbeiderparti. Etterhvert kom medlemsvervingen til å gå
på tvers av gamle partilinjer og tidligere sterke
politiske motsetninger.
Opprinnelig ble motstandsgruppen startet som en hjelpe
gruppe for de norske militære enheter som kjempet i
Setesdal. Ved overgivelsen av de norske hærstyrkene den
15. april 1940, ble virksomheten overført til
sekondløytnant Thor O. Hannevigs partisanstyrker i Vinje
i Telemark. Da Hannevigs militære kampenheter opphørte å
eksistere den 5. mai 1940, fortsatte «Arendalsgruppen»
som en sivil motstandsgruppe. Gruppen søkte å oppnå
forbindelse med landets lovlige myndigheter mens de ennå
befant seg i landet. Via en av radiosenderne forsøkte
man å oppnå kontakt med Kongen og regjeringen i Tromsø,
og etter at disse representanter for statsmakten hadde
kommet til England i juni 1940.
Virksomheten ble kortvarig. Den kan settes til drøye
fire måneder - fra april til august 1940. Da lyktes det
tyskerne å slå ned på den illegale motstandsgruppen.
Medlemmene ble offer for det mest effektive «våpenet»
som det tyske sikkerhets politiet (Sipo) hadde ¡ sin
tjeneste. Ledelsen ble an gitt av en mann som hadde
kommet med i organisasjonen under falsk flagg. Det
skulle vise seg at vedkommende spilte på to hester for å
skaffe seg økonomiske fordeler Han var angiver.
I slutten av august 1940 begynte arrestasjonene. Om lag
100 personer ble tatt. En god del ble løslatt etter
avhør. Men 32 av «den harde kjerne» ble sittende. Senere
ble de fort til Tyskland og stilt for den høyeste tyske
militære domstol, Reichskriegsgericht 1. Senat i Berlin.
De var de første nordmenn som fikk sin sak behandlet ¡
Tysk/and. Fem ble dømt til døden. Dødsstraffene ble
senere på Hitlers ordre om gjort til 10 års tukthus.
De Øvrige ble idømt tukthus- og fengselsstraffer på
mellom 6 og 3 år. Tre ble frifunnet. To av de 32 døde i
Tyskland av påkjenningene. Seks ble satt på frifot etter
å ha sonet straffen. De øvrige kom hjem etter krigen.
Samtlige var sterkt avkreftet og psykisk nedkjørte av
det harde fangeoppholdet. Flere døde få år etter freden
i 1945.
«Arendalsgruppen» s innsats er på flere måter
betydningsfull i Hjemmefrontens historie. Den var ikke
bare den første store, organiserte motstandsgruppen ¡
landet. Den ble også den første som ble rullet opp.
«Arendalsgruppen» s innsats vil stå som et ruvende
minnesmerke over den dåd de utrettet.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Foto fra Agderposten.no |
Arendal og omegn krigshistoriske forening
Org. nr. 814 948 552 |
. |