Svært få vet at Tor Nicolai Abrahamsen (1899-1943) fra
Krana var med på planleggingen av den kjente
tungtvannssabotasjen i februar 1943. Dessverre rakk han
aldri å motta velfortjente æresbevisninger. Ni måneder
senere døde han og kona etter bombeangrep mot
fabrikkanlegget på Vemork. |
|
|
|
Tor Nicolai
Abrahamsen og kona Jennie Karoline Abrahamsen |
|
|
Kampen om tungtvannet under krigen hadde
sin pris. Den 16. november 1943 ble fabrikkanlegget på
Vemork utsatt for et massivt bombeangrep fra en
amerikansk flystyrke. I alt 21 personer mistet livet i
angrepet, blant dem motstandsmannen Tor Nicolai
Abrahamsen og kona Jennie Karoline. Ekteparet var
opprinnelig fra Risør, men flyttet til Rjukan da Tor
Nicolai fikk jobb som verksmester ved Vemork
Vannstoffabrikk. Begge er for øvrig lagt til hvile på
Risør kirkegård. Ifølge kirkekontoret ble gravene
slettet for mange år siden. Ekteparet hadde ingen barn
etter seg. |
|
Viktig ressursperson
Bombeangrepet over Vemork kom ni måneder etter den
kjente sabotasjeaksjonen, kalt operasjon Gunnerside. Det
var da norske sabotører tok seg frem til
høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann. Som kjent
klarte de å sprenge anlegget uten at liv gikk tapt.
Mindre kjent er det at Tor Nicolai Abrahamsen fra Krana
i Risør spilte en viktig rolle i forkant av aksjonen.
Det var nemlig Abrahamsen som var hovedtillitsmann i
tungtvannsspionasjen og i planleggingen av sabotasjen
mot tungtvannsanlegget. Som verksmester i fabrikken var
han en viktig ressursperson i planleggingen. Abrahamsen
deltok ikke i selve aksjonen, men han var med i annet
illegalt arbeid. Han var med på både flyktningtransport
og pengeinnsamling i løpet av de første krigsårene. |
|
|
|
Det var bombefly av
typen B-17 (bildet) og B-24 fra US8th Airforce som
utførte bomberaidet mot Vemork. Totalt krevde angrepet
21 dødsoffer. De materielle skadene ved dette angrepet
var også betydelige og beløp seg til nærmere 50 mill.
kroner. |
|
|
Voldsom styrke
Etter den vellykkede sabotasjeaksjonen ble anlegget på
Vemork gjenoppbygd raskere enn forventet. Og da det ble
kjent at tyskerne skulle starte opp med
tungtvannsproduksjon igjen, ble de allierte styrkene
enige om å bombe Vemork med en voldsom styrke. Hele 173
bombefly av typen B-17 og B-24 fra US8th Airforce ble
sendt til Norge for å utføre oppdraget. Hovedstyrken på
161 fly bombet både kraftstasjonen og
elektrolysefabrikken. I tillegg ble fabrikkanleggene på
Rjukan bombet av 12 andre fly, som hadde blitt
omdirigert. Det sies at det til sammen ble sluppet
nærmere 1000 bomber over Rjukan i dette angrepet. Flyene
kom over området i 3-4000 meters høyde, noe som gjorde
det vanskelig å treffe de ulike målene. Noen av bombene
havnet så langt vekk som ved Møsvatn 18 km unna.
Bombingen førte til kraftige drønn i fjellsidene og det
veltet svart røyk fra flere bygninger. Det voldsomme
lufttrykket fra bombene presset inn dører og vinduer, og
takstein blåste vekk fra hustak. |
|
|
|
Vemork ble utsatt
for et voldsomt bombeangrep 16. november 1943. |
|
|
Funnet i tilfluktsrommet
Norske myndigheter hadde ikke kjennskap til disse
planene, noe som gjorde at angrepet kom som en stor
overraskelse. De fleste omkomne ble funnet i
tilfluktsrommet, blant dem både kvinner og barn. Fra
Vemork ble de omkomne brakt ned til Ingolfland stasjon
for transport videre. Både Tor Nicolai og Jennie
Karoline ble senere fraktet til Risør kirkegård, der de
ble gravlagt den 27. november 1943. Begges navn er å
finne på minnestøtta på Solsiden i Risør. Det er også
reist en bauta nedenfor Vemork kraftstasjon for å hedre
minnet til de som omkom. Den 16. november 2013 ble en ny
informasjonstavle avduket samme sted. |
|
Omtalt i bok
Selv om det er skrevet mye om den kjente
sabotasjeaksjonen, er det lite å finne om Abrahamsen i
historiebøkene. Men i boken «Brennpunkt Vemork
1940-1945» av Jomar Brun kan vi lese noen linjer om
verksmesteren fra Risør. Brun var ansatt som
kjemiingeniør i Norsk Hydro, og var med på å bygge
tungtvannsfabrikken på Vemork sammen med blant andre
Leif Tronstad. I forbindelse med Bruns flukt til Sverige
og England i 1942, skriver han følgende:
«Jeg fikk to dagers frist til å forberede avreisen. Det
gjaldt for eksempel å få med meg kopier av viktige
tegninger og rapporter, og flere fotografier. Jeg hadde
selvfølgelig fullstendig taushetsplikt, men jeg trengte
en viss assistanse. Den eneste jeg turte betro at jeg
måtte forlate landet var verksmester Tor Abrahamsen.
Abrahamsen sa da at dersom min avreise hadde sammenheng
med tungtvannproduksjonen, erklærte han seg villig til
egenhendig å ødelegge tungtvannsanlegget, selv om han
var klar over at dette ville resultere i tortur og tap
av livet. Jeg innvendte at jeg ikke visste noe om at det
var aktuelt å ødelegge anlegget. Jeg kjente nemlig den
gangen ikke til at planleggingsarbeidet for operasjon
Freshman, som tok sikte på å ødelegge Vemorkanlegget,
allerede var i gang i Storbritannia. Da jeg etter
ankomsten til Storbritannia fortalte Tronstad om
Abrahamsens tilbud, sa han at det ikke kunne aksepteres,
da det som ikke var en militær aksjon ville føre til
kraftige represalier mot sivilbefolkningen på Vemork og
Rjukan».
Som vi forstår var Abrahamsen villig til å gjøre hva som
helst for å hindre at tyskerne skulle få tilgang til
tungtvannet. |
|
|
Jomar Brun
(1904-1993) var ansatt som kjemiker på
tungtvannsfabrikken. Han var med på å organisere
operasjon Gunnerside fra London. I boken «Brennpunkt
Vemork» forteller han om Tor Nicolai Abrahamsen fra
Krana i Risør. |
|
|
Fiasko
I ettertid ble det slått fast at bombingen av Rjukan
skyldes en feiltagelse og ble sett på som en fiasko,
mens bombingen av Vemork var sett på som nødvendig.
Bombeangrepet førte heller ikke til hat mot de allierte.
Skylden ble lagt på tyskerne.
Selv om både kraftstasjonen og hydrogenfabrikken ble
truffet av noen få bomber, hadde angrepet liten effekt.
Bare 60 kg tungtvann gikk tapt da en enkel splint traff
en tungtvanncelle i kjelleren.
Produksjonen av tungtvann ble stanset etter bombingen,
men etter fire måneder var produksjonen i gang igjen.
Senere ble produksjonen flyttet til Tyskland. Det hører
også med til historien at jernbanefergen DF «Hydro» ble
senket på Tinnsjø 20. februar 1944. Sabotasjeaksjonen
ble utført for å hindre utskiping av tungtvannholdig lut
som ble produsert etter at fabrikken kom i gang igjen. |
|
Svært vanskelig
Etter så mange år har det vært svært vanskelig å finne
opplysninger om ekteparet Abrahamsen. Det vi vet er at
Tor Nicolai Abrahamsen ble født 1. januar 1899 på Krana
i gamle Søndeled kommune. Her vokste han opp sammen med
fire søsken. Han var sønn av Peder Thorlesius Abrahamsen
f. 1862 i Søndeled, og Tomina Ellefine f. Sørensen, f.
1864 i Risør. Han giftet seg med Jennie Karoline
Sørensen i 1925. Ellers vet vi at Tor Nicolai utdannet
seg ved Oslo mellomtekniske skole, og at han hadde et
kortere studieopphold i Tyskland før han flyttet til
Rjukan. Tor Nicolai ble 44 år gammel.
Jennie Karoline Abrahamsen står oppført som husmor. Hun
ble født 7. mai 1898 i Risør, datter av John Sørensen,
f. 1855 i Risør, og Martha f. Larsen, f. 1865 i Risør.
Jennie Karoline ble 45 år gammel.
I år er det 80 år siden invasjonen 9. april 1940 og 75
år siden frigjøringen 8. mai 1945. I et jubileumsår er
det spesielt viktig å bevare minnet om de som kjempet
for Norges frihet. |
|
Fakta:
Tungtvannsaksjonen var en serie militære
sabotasjeaksjoner mot Norsk Hydros anlegg på Rjukan i
Telemark under 2. verdenskrig. Aksjonen ble utført av de
allierte og hadde som mål å hindre at Tyskland fikk
tilgang til tungtvann produsert på Rjukan. Tungtvannet
var viktig i atomforskning og i eventuell produksjon av
atomvåpen. (Kilde: Store norske leksikon) |
|
|
|
Tor Nicolai
Abrahamsen fra Risør var med på planleggingen, men det
var denne gjengen som gjennomførte operasjon Gunnerside.
Her er tungtvannssabotørene samlet i London sammen med
Leif Tronstad. Bak fra venstre: Hans Storhaug, Fredrik
Kayser, Kasper Idland, Claus Helberg og Birger
Strømsheim. Foran fra venstre: Jens Anton Poulsson, Leif
Tronstad og Joachim Rønneberg. Bildet ble tatt 21. juli
1943. |
|
|
|
|
|
|