| . . |
||
| Borgervakt | ||
|
Av Kittel Røysland (Opprinnelig publisert i 1991-årboken til Froland Historielag)  Viadukten ved Moripen Under den tyske okkupasjonen av Norge i krigsåra 1940-1945 var det som kjent en hemmelig motstandsbevegelse som skapte mange problemer for den tyske krigsmakt. Det blei foretatt sabotasjehandlinger mot krigsviktig industri, militære anlegg og transportanlegg. Jernbanene var et av de områder som var utsatt for ødeleggende sabotasje av den norske motstandsbevegelse. Som en følge av dette, forlangte den tyske krigsmakt at det skulle settes ut norske sivile vakter på strategiske steder på jernbanen. Her i Froland var det på Sørlandsbanen noen slike sårbare steder. Det var jernbanebruer og tunneler som skulle ha sivile vakter. Her i Froland var det på Sørlandsbanen noen slike sårbare steder. Det var jernbanebruer og tunneler som skulle ha sivile vakter. Her i Froland var det bruene vest for Nelaug, Rustedalstunnelen og viadukten ved Moripen som skulle ha vakthold. Dette vakthold gikk under navnet borgervakt, og mange av oss litt eldre minnes nok ennå høsten 1943 da vi blei utkommandert til borgervakt. Lensmannen i bygda hadde den ubehagelige jobb å skrive ut vaktmannskaper. Vaktene hadde som oppgave å hindre sabotasje og sprengningsforsøk på jernbanen. Det var lite eller ingenting en kunne gjøre om sabotørene slo til. Vaktene var nærmest som gisler å regne, uten våpen av noen art. Det eneste en kunne gjør, var å varsle stasjonene på Ne- laug og Heldalsmo om noe hadde skjedd. Dersom noe skulle hende, vil- le det få alvorlige følger for vakta. Nå gikk det heldigvis bra, og utpå vinteren 1943-44 blei vakttjenesten nedlagt. De utplasserte vaktmannskaper måtte gjøre tjeneste ei veke om gangen. På hver post var det 3 på skifta om å være på vakt i fire timer om gangen. På bruene vest for Nelaug stasjon var det også Åmlifolk, da Nidelva her danner grensa mellom Froland og Åmli. Å stå på vakt i 4 timer i tildels kaldt og ufyselig høstvær er ikke å misunne noen. Da var det likevel litt koseligere å være inne i hytta og fyre i ovnen. Her kunne vaktmannskaper fra de andre postene komme sammen til det en i dag kaller for sosialt samvær. Her blei fortalt historier og rykter om krigen og ellers det som hadde interesse. Noe av tida gikk med til å vedlikeholde hytta og holde varme i ovnen. Som isolasjon blei brukt gamle papirsekker og det er usikkert om brannforskriftene blei tatt så høytidelig, for en dag utpå høsten tok det fyr og hytta den brant ned. På våren 1944 hadde endel ungdommer laga en revy som de kalte «Bøndenes Parade». Jan Steen hadde da denne revyvisa om borgervakta. BORGER VAKTA En dag jeg fikk et brev av vår postmann overrakt. Det var fra lensmann Vangsnes at jeg skulle dra på vakt, men det gjør aldri det grann, nei det gjør aldri det grann når bare jeg tar med meg lite granne trallevann. Så dro jeg da oppover, det var en fredagskveld og kulte rett til posten min i Rustedalstunnel, men det gjør aldri det grann, nei det gjør aldri det grann når bare man kan komme hjem igjen sånn dann og vann. Og fire timer vakt i hvert døgn det skal vi ha, og når det ei er lenger, så går det jo så bra, nei det gjør aldri det grann, nei det gjør aldri det grann når humøret det er godt og hytta den er god og varm. Johan Bøen la i ovnen da det mot kvelden led, men akk, det ble for meget så hytta den brant ned, men det gjør aldri det grann, nei det gjør aldri det grann for her er ingen som kan snekre som en ektefrolandsmann. Du kan tro vi tjener godt når vi er på borgervakt for lønna den er skrevet med nuller sammenlagt, men det gjør aldri det grann, nei det gjør aldri det grann for alle vet vi tjener jo vårt eget fedreland. Men nå er vakta slutt og vi er jo blitt sagt opp, og oppsigelsen den satte jo humøret helt på topp, men det gjør aldri det grann, nei det gjør aldri det grann for det passer jo med en oppsigelse sånn dann og vann. |
||
Arendal og omegn krigshistoriske forening Org. nr. 814 948 552 |
.