Hovedsiden > Historier og hendelser > Arendalsgruppen
.
.
 
  Arendalsgruppen
  Motstandsgruppen "Arendalsgruppen" ble etablert 13. april 1940 og regnes som den første organiserte motstandsguppe i Norge.

Det var her på Torvet 8 i Arendal at Arendalsgruppen hadde
tilholdssted og drev illegalt arbeid under krigen.

Gruppen ble startet av Håkon Guttormsen, Petter Pettersen og Oscar Olsen.

Formålet var i utganspunktet å hjelpe de kjempende styrkene som sekondløytnant Thor O. Hannevig ledet i Vinje i Telemark. Etterhvert ble det laget illegale aviser og flygeblader i lokaltet på Torvet 8, dette ble distribuert i Arendal men noe ble også sendt med posten til Risør, Tvedestrand og Arendal.




 

   
Utdrag fra boken MOTSTANDSPIONÉRENE, Arendalsgruppens vekst og fall av Kristen Taraldsen


«Arendalsgruppen» oppsto som et utslag av spontan motstandsvilje. Dannelsen er et talende eksempel på hvordan nasjonalt samhold kan utkrystallisere seg i farens stund.

Medlemmene var rendyrkede amatører ¡ krigskunstens lumske spill. Noen lærebok i hemmelig motstandsarbeid eksisterte ikke. Derfor famlet de i blinde helt fra begynnelsen. Det ble «lære og feile» -metoden som måtte anvendes. Men da de først hadde overvunnet startvanskelighetene, fikk de i gang en imponerende virksomhet.

Gruppens mangesidige arbeid staket ut de viktigste områder som motstandspionérene kom til å arbeide i: den ga støtte til militære operasjoner, drev med propagandavirksomhet, opererte radiosendere og engasjerte seg i båttransport til England.

Det skal ikke legges skjul på at gruppen avslørte alle de svakhetstrekk som var typisk for de første motstandsorganisasjonene, særlig ¡ den første fasen av okkupasjonen. Som pionerer flest begikk de feil. Det er i dag lett å peke på de åpenbare tabbene som ble begått, blant annet mangelen på mistrohet mot såkalte gode motstandsmenn som utga seg som ekte patrioter Sikkerhets- og tryggingsbegrepet ble heller ikke ivaretatt i tilstrekelig grad. Men er det riktig å frata dem all ære av den grunn? Det vil være å frakjenne deltakerne all respekt for den store innsatsen de tross alt utrettet.

«Arendalsgruppen» fikk sin fødsel i den by hvor Arbeiderpartiets vugge hadde stått i 1887. Initiativet ble tatt av ledelsen i Aust-Agder faglige Samorganisasjon, samt medlemmer av Arendal Arbeiderparti. Etterhvert kom medlemsvervingen til å gå på tvers av gamle partilinjer og tidligere sterke politiske motsetninger.

Opprinnelig ble motstandsgruppen startet som en hjelpe gruppe for de norske militære enheter som kjempet i Setesdal. Ved overgivelsen av de norske hærstyrkene den 15. april 1940, ble virksomheten overført til sekondløytnant Thor O. Hannevigs partisanstyrker i Vinje i Telemark. Da Hannevigs militære kampenheter opphørte å eksistere den 5. mai 1940, fortsatte «Arendalsgruppen» som en sivil motstandsgruppe. Gruppen søkte å oppnå forbindelse med landets lovlige myndigheter mens de ennå befant seg i landet. Via en av radiosenderne forsøkte man å oppnå kontakt med Kongen og regjeringen i Tromsø, og etter at disse representanter for statsmakten hadde kommet til England i juni 1940.

Virksomheten ble kortvarig. Den kan settes til drøye fire måneder - fra april til august 1940. Da lyktes det tyskerne å slå ned på den illegale motstandsgruppen. Medlemmene ble offer for det mest effektive «våpenet» som det tyske sikkerhets politiet (Sipo) hadde ¡ sin tjeneste. Ledelsen ble an gitt av en mann som hadde kommet med i organisasjonen under falsk flagg. Det skulle vise seg at vedkommende spilte på to hester for å skaffe seg økonomiske fordeler Han var angiver.

I slutten av august 1940 begynte arrestasjonene. Om lag 100 personer ble tatt. En god del ble løslatt etter avhør. Men 32 av «den harde kjerne» ble sittende. Senere ble de fort til Tyskland og stilt for den høyeste tyske militære domstol, Reichskriegsgericht 1. Senat i Berlin. De var de første nordmenn som fikk sin sak behandlet ¡ Tysk/and. Fem ble dømt til døden. Dødsstraffene ble senere på Hitlers ordre om gjort til 10 års tukthus.

De Øvrige ble idømt tukthus- og fengselsstraffer på mellom 6 og 3 år. Tre ble frifunnet. To av de 32 døde i Tyskland av påkjenningene. Seks ble satt på frifot etter å ha sonet straffen. De øvrige kom hjem etter krigen. Samtlige var sterkt avkreftet og psykisk nedkjørte av det harde fangeoppholdet. Flere døde få år etter freden i 1945.

«Arendalsgruppen» s innsats er på flere måter betydningsfull i Hjemmefrontens historie. Den var ikke bare den første store, organiserte motstandsgruppen ¡ landet. Den ble også den første som ble rullet opp.

«Arendalsgruppen» s innsats vil stå som et ruvende minnesmerke over den dåd de utrettet.
   
   
 
  Foto fra Agderposten.no


Arendal og omegn krigshistoriske forening
Org. nr. 814 948 552

.