Hovedsiden > Historier og hendelser > Planla verdens mest kjente sabotasjeaksjon
.
.
   
  Planla verdens mest kjente sabotasjeaksjon  
  En artikkel av Ole Jørn Alfsen
 
     
 
Svært få vet at Tor Nicolai Abrahamsen (1899-1943) fra Krana var med på planleggingen av den kjente tungtvannssabotasjen i februar 1943. Dessverre rakk han aldri å motta velfortjente æresbevisninger. Ni måneder senere døde han og kona etter bombeangrep mot fabrikkanlegget på Vemork.
 
 
Tor Nicolai Abrahamsen og kona Jennie Karoline Abrahamsen
 
 
Kampen om tungtvannet under krigen hadde sin pris. Den 16. november 1943 ble fabrikkanlegget på Vemork utsatt for et massivt bombeangrep fra en amerikansk flystyrke. I alt 21 personer mistet livet i angrepet, blant dem motstandsmannen Tor Nicolai Abrahamsen og kona Jennie Karoline. Ekteparet var opprinnelig fra Risør, men flyttet til Rjukan da Tor Nicolai fikk jobb som verksmester ved Vemork Vannstoffabrikk. Begge er for øvrig lagt til hvile på Risør kirkegård. Ifølge kirkekontoret ble gravene slettet for mange år siden. Ekteparet hadde ingen barn etter seg.
 
Viktig ressursperson

Bombeangrepet over Vemork kom ni måneder etter den kjente sabotasjeaksjonen, kalt operasjon Gunnerside. Det var da norske sabotører tok seg frem til høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann. Som kjent klarte de å sprenge anlegget uten at liv gikk tapt. Mindre kjent er det at Tor Nicolai Abrahamsen fra Krana i Risør spilte en viktig rolle i forkant av aksjonen. Det var nemlig Abrahamsen som var hovedtillitsmann i tungtvannsspionasjen og i planleggingen av sabotasjen mot tungtvannsanlegget. Som verksmester i fabrikken var han en viktig ressursperson i planleggingen. Abrahamsen deltok ikke i selve aksjonen, men han var med i annet illegalt arbeid. Han var med på både flyktningtransport og pengeinnsamling i løpet av de første krigsårene.
 
 
Det var bombefly av typen B-17 (bildet) og B-24 fra US8th Airforce som utførte bomberaidet mot Vemork. Totalt krevde angrepet 21 dødsoffer. De materielle skadene ved dette angrepet var også betydelige og beløp seg til nærmere 50 mill. kroner.
 
 
Voldsom styrke

Etter den vellykkede sabotasjeaksjonen ble anlegget på Vemork gjenoppbygd raskere enn forventet. Og da det ble kjent at tyskerne skulle starte opp med tungtvannsproduksjon igjen, ble de allierte styrkene enige om å bombe Vemork med en voldsom styrke. Hele 173 bombefly av typen B-17 og B-24 fra US8th Airforce ble sendt til Norge for å utføre oppdraget. Hovedstyrken på 161 fly bombet både kraftstasjonen og elektrolysefabrikken. I tillegg ble fabrikkanleggene på Rjukan bombet av 12 andre fly, som hadde blitt omdirigert. Det sies at det til sammen ble sluppet nærmere 1000 bomber over Rjukan i dette angrepet. Flyene kom over området i 3-4000 meters høyde, noe som gjorde det vanskelig å treffe de ulike målene. Noen av bombene havnet så langt vekk som ved Møsvatn 18 km unna. Bombingen førte til kraftige drønn i fjellsidene og det veltet svart røyk fra flere bygninger. Det voldsomme lufttrykket fra bombene presset inn dører og vinduer, og takstein blåste vekk fra hustak.
 
 
Vemork ble utsatt for et voldsomt bombeangrep 16. november 1943.
 
 
Funnet i tilfluktsrommet

Norske myndigheter hadde ikke kjennskap til disse planene, noe som gjorde at angrepet kom som en stor overraskelse. De fleste omkomne ble funnet i tilfluktsrommet, blant dem både kvinner og barn. Fra Vemork ble de omkomne brakt ned til Ingolfland stasjon for transport videre. Både Tor Nicolai og Jennie Karoline ble senere fraktet til Risør kirkegård, der de ble gravlagt den 27. november 1943. Begges navn er å finne på minnestøtta på Solsiden i Risør. Det er også reist en bauta nedenfor Vemork kraftstasjon for å hedre minnet til de som omkom. Den 16. november 2013 ble en ny informasjonstavle avduket samme sted.
 
Omtalt i bok

Selv om det er skrevet mye om den kjente sabotasjeaksjonen, er det lite å finne om Abrahamsen i historiebøkene. Men i boken «Brennpunkt Vemork 1940-1945» av Jomar Brun kan vi lese noen linjer om verksmesteren fra Risør. Brun var ansatt som kjemiingeniør i Norsk Hydro, og var med på å bygge tungtvannsfabrikken på Vemork sammen med blant andre Leif Tronstad. I forbindelse med Bruns flukt til Sverige og England i 1942, skriver han følgende:

«Jeg fikk to dagers frist til å forberede avreisen. Det gjaldt for eksempel å få med meg kopier av viktige tegninger og rapporter, og flere fotografier. Jeg hadde selvfølgelig fullstendig taushetsplikt, men jeg trengte en viss assistanse. Den eneste jeg turte betro at jeg måtte forlate landet var verksmester Tor Abrahamsen. Abrahamsen sa da at dersom min avreise hadde sammenheng med tungtvannproduksjonen, erklærte han seg villig til egenhendig å ødelegge tungtvannsanlegget, selv om han var klar over at dette ville resultere i tortur og tap av livet. Jeg innvendte at jeg ikke visste noe om at det var aktuelt å ødelegge anlegget. Jeg kjente nemlig den gangen ikke til at planleggingsarbeidet for operasjon Freshman, som tok sikte på å ødelegge Vemorkanlegget, allerede var i gang i Storbritannia. Da jeg etter ankomsten til Storbritannia fortalte Tronstad om Abrahamsens tilbud, sa han at det ikke kunne aksepteres, da det som ikke var en militær aksjon ville føre til kraftige represalier mot sivilbefolkningen på Vemork og Rjukan».

Som vi forstår var Abrahamsen villig til å gjøre hva som helst for å hindre at tyskerne skulle få tilgang til tungtvannet.
 
Jomar Brun (1904-1993) var ansatt som kjemiker på tungtvannsfabrikken. Han var med på å organisere operasjon Gunnerside fra London. I boken «Brennpunkt Vemork» forteller han om Tor Nicolai Abrahamsen fra Krana i Risør.
 
 
Fiasko

I ettertid ble det slått fast at bombingen av Rjukan skyldes en feiltagelse og ble sett på som en fiasko, mens bombingen av Vemork var sett på som nødvendig. Bombeangrepet førte heller ikke til hat mot de allierte. Skylden ble lagt på tyskerne.
Selv om både kraftstasjonen og hydrogenfabrikken ble truffet av noen få bomber, hadde angrepet liten effekt. Bare 60 kg tungtvann gikk tapt da en enkel splint traff en tungtvanncelle i kjelleren.
Produksjonen av tungtvann ble stanset etter bombingen, men etter fire måneder var produksjonen i gang igjen. Senere ble produksjonen flyttet til Tyskland. Det hører også med til historien at jernbanefergen DF «Hydro» ble senket på Tinnsjø 20. februar 1944. Sabotasjeaksjonen ble utført for å hindre utskiping av tungtvannholdig lut som ble produsert etter at fabrikken kom i gang igjen.
 
Svært vanskelig

Etter så mange år har det vært svært vanskelig å finne opplysninger om ekteparet Abrahamsen. Det vi vet er at Tor Nicolai Abrahamsen ble født 1. januar 1899 på Krana i gamle Søndeled kommune. Her vokste han opp sammen med fire søsken. Han var sønn av Peder Thorlesius Abrahamsen f. 1862 i Søndeled, og Tomina Ellefine f. Sørensen, f. 1864 i Risør. Han giftet seg med Jennie Karoline Sørensen i 1925. Ellers vet vi at Tor Nicolai utdannet seg ved Oslo mellomtekniske skole, og at han hadde et kortere studieopphold i Tyskland før han flyttet til Rjukan. Tor Nicolai ble 44 år gammel.
Jennie Karoline Abrahamsen står oppført som husmor. Hun ble født 7. mai 1898 i Risør, datter av John Sørensen, f. 1855 i Risør, og Martha f. Larsen, f. 1865 i Risør. Jennie Karoline ble 45 år gammel.
I år er det 80 år siden invasjonen 9. april 1940 og 75 år siden frigjøringen 8. mai 1945. I et jubileumsår er det spesielt viktig å bevare minnet om de som kjempet for Norges frihet.
Fakta:
Tungtvannsaksjonen var en serie militære sabotasjeaksjoner mot Norsk Hydros anlegg på Rjukan i Telemark under 2. verdenskrig. Aksjonen ble utført av de allierte og hadde som mål å hindre at Tyskland fikk tilgang til tungtvann produsert på Rjukan. Tungtvannet var viktig i atomforskning og i eventuell produksjon av atomvåpen. (Kilde: Store norske leksikon)
 
 
Tor Nicolai Abrahamsen fra Risør var med på planleggingen, men det var denne gjengen som gjennomførte operasjon Gunnerside. Her er tungtvannssabotørene samlet i London sammen med Leif Tronstad. Bak fra venstre: Hans Storhaug, Fredrik Kayser, Kasper Idland, Claus Helberg og Birger Strømsheim. Foran fra venstre: Jens Anton Poulsson, Leif Tronstad og Joachim Rønneberg. Bildet ble tatt 21. juli 1943.
 
 
 
 
   
 
     
     
     
 
 


Arendal og omegn krigshistoriske forening
 Org. nr. 814 948 552

.