| . . |
|||||||
| Lokal helt ledet Operasjon “Martin” | |||||||
| En
artikkel av Ole Jørn
Alfsen September 2015 |
|||||||
 Sigurd
Eskeland (1902-1943) var spesialtrent elitesoldat i Kompani
Linge under krigen. I april 1943 ofret han livet da han ledet
Operasjon “Martin” sammen med Jan Baalsrud. Operasjonen er en av
de mest kjente fra Nord-Troms under andre verdenskrig.
I år er det 70 årsjubileum for frigjøringen, og i den forbindelse er det viktig å hedre og minnes de som ofret livet for freden. En av dem var Sigurd Eskeland fra Risør. For sin heltemodige innsats fikk han post mortem tildelt Krigskorset med sverd, som er Norges høyest rangerte utmerkelse. Medaljen ble mottatt av Sigurds søster, Olga, på Slottet 26. februar 1946. Begivenheten fikk bred omtale i Aftenposten to dager senere. Æresbevisningen ble tildelt med følgende begrunnelse: ”Sigurd Eskeland ble skadet og tatt til fange, men avslørte under avhør ikke operasjonen. Han ble skutt tre dager etter at han ble tatt. Forsvarsdepartementet viste i sin konklusjon til at Eskeland ved sitt mot og handlekraft har utmerket seg på en særlig fremragende måte”. Sigurd Eskelands navn er å finne på Minnestøtta på Solsiden, men gravsteinen på Risør kirkegård ble dessverre fjernet i 2010. I følge Eskelands slektninger er det nå meningen at denne steinen skal settes tilbake på plass i løpet av jubileumsåret. Etter krigen var det Jan Baalsrud som kom til Risør med Eskelands urne. Han bar den gjennom Kragsgata og frem til kirkegården hvor den ble satt ned på morens grav. Begravelsen ble holdt 22. oktober 1945. Samtidig ble krigsfangen Arne Bakke bisatt denne dagen. Det er ingen tvil om at Eskeland gjorde en stor innsats under krigen. Likevel er det bare de færreste som har hørt om vår lokale helt. Sigurd Eskeland ble født 10. januar 1902 i Gjerstad. Han var sønn av Ola Salvesen Eskeland (1869-1907) fra Gjerstad og Mimmi Gahrsen (1875-1940) fra Risør. Sigurd hadde tre søsken, Anna, Marta og Olga. Da faren døde under tømmerfløting 9. november 1907, flyttet han sammen med sin mor og sine eldre søsken til Risør. I følge folketellingen for 1910 bodde de hos sin tante og onkel i Kragsgate 10. Men selv om familien bodde i Risør, var de mye på besøk hos besteforeldrene på Eskeland under hele oppveksten. Videre vet vi at Sigurd gikk på Middelskolen, og at han utdannet seg som postekspeditør i Nord-Norge. Under første verdenskrig var Sigurd i Marinen. På et postkort datert 27. august 1917, skriver han om sin tjeneste på krigsskipet P/S Eidsvoll fra Horten. Da var han bare 15 år gammel. Rundt 1925 flyttet han til Obera i Argentina. Her bygde han opp en teplantasje ute i skogen sammen med Henry O. Kleiven fra Mosjøen. De dyrket også kaffe og tobakk. Det tok tre år etter planting før høsting kunne skje, noe som gjorde at det tok lang tid før de kunne tjene noe særlig med penger. Litt fortjeneste må det likevel ha blitt, for i 1933 reiste de på besøk til Nord-Norge. Det må ha vært på denne tiden at Eskeland reiste rundt i området ved Rebbensøy i Troms som postekspeditør. På den måten ble han godt kjent i området. Eskeland kom tilbake til Argentina i 1935 for å arbeide i Cordoba, og deretter var han med på hvalfangst på et skip i Sør-Atlanteren. Men inntektene var heller dårlige, og det sies at han måtte kjempe i flere år mot sult og nød. Da krigen brøt ut i april 1940, var han igjen truet av arbeidsløshet. Derfor valgte han å dra til Skottland og gikk inn som sersjant i den norske brigaden. Senere ble han rekruttert til Kompani Linge og gitt en omfattende trening og skolering. Sigurd Eskeland skal ha vært på flere oppdrag til Norge som fallskjermhopper og på raids, blant annet i Svolvær i det såkalte Lofotraidet- også kalt Operasjon “Claymore”. Denne operasjonen ble gjennomført av britiske og norske styrker 4. mars 1941. Operasjonen førte til at skip på tilsammen 19 000 tonn ble senket, blant annet et tysk fabrikkskip som het MS ”Hamburg”. Videre ble 18 bedrifter ødelagt, 213 tyskere og 12 NS-medlemmer ble tatt til fange. Britene så på dette som et meget vellykket oppdrag. Den 24. mars 1943 fikk han et meget viktig oppdrag sammen med den såkalte Shetlandsgjengen. De tok ut fra havna Scalloway på Shetland med den lille fiskeskøyta M/K ”Bratholm”. Blant mannskapet på 12 var fire av dem medlem av Kompani Linge, hvor Sigurd Eskeland var lederen og Jan Baalsrud var nestkommanderende for den hemmelige operasjonen. Meningen var at Eskeland og de tre andre fra Kompani Linge skulle landsettes i Nord-Norge. Deretter skulle fiskeskøyta vende tilbake til Skottland. Målet var å opprette og etablere ett nettverk av sabotasjegrupper langs norskekysten, samt å sprenge Bardufoss flyplass, og sjøflyhavna ved Skatøyra utenfor Tromsø. Dette oppdraget ble regnet som svært viktig, fordi konvoitrafikken som kom i gang høsten 1941, stadig ble angrepet av tyskerne, via flybaser i Nord-Norge. Denne forsyningslinjen gikk gjennom Nordishavet rundt Nordkapp til Murmansk. Her var det mange menneskeliv og skip som gikk tapt. På grunn av den store avstanden mellom Shetland og Troms, ble oppdraget regnet som svært risikabelt. Da de nærmet seg kysten, oppdaget de tyske patruljeskip. Dermed måtte de gå enda lenger mot nord enn planlagt. Om ettermiddagen 29. mars ankret de opp i Toftefjorden på Rebbenesøy. Her forsøkte Eskeland å kontakte en pålitelig handelsmann som han kjente fra tidligere besøk. Det viste seg at denne mannen var død for 18 måneder siden. Den nye eieren nektet å hjelpe nordmennene. I stedet meldte han Eskeland og de andre Linge-karene til lensmannen, som imidlertid satt på meldingen i 10 timer før han sendte den videre til det tyske politiet i Tromsø.  Dagen
etter ble ”Bratholm” oppdaget av et tysk krigsskip. Eskeland og
de andre Linge-karene valgte å sprenge skøyta før de forsøkte å
komme seg i land. Tyskerne fyrte løs mot nordmennene, men det
var bare Jan Baalsrud som klarte å komme seg bort fra stranden
etter den iskalde svømmeturen. Han ble hjulpet av
lokalbefolkningen over til Sverige. Flukten fra tyskerne gjennom
Nord-Troms til Nord-Sverige strakte seg over to måneder, fra 30.
mars til 1. juni 1943. Baalsruds flukt er en av krigens mest
dramatiske og kjente flukthistorier. I løpet av flukten gikk det
koldbrann i begge beina hans. For å unngå at koldbrannen spredde
seg, foretok han selv amputasjon av ni av sine tær. Av de øvrige besetningsmedlemmene ble tre av dem skutt eller dødlig såret under flukten. Sigurd Eskeland og de andre ble tatt til fange og tatt med til Tromsø. Her ble de utsatt for harde avhør. Den 1. april kom det ordre fra Oslo om at avhørene måtte avsluttes innen 48 timer. En av de sårede døde samme dag. Tidlig om morgenen 2. april ble åtte av fangene ført til en skytebane nord for Tromsøya og avrettet på kanten av en fellesgrav. Sigurd Eskeland var ikke i stand til å stå oppreist foran en ekskusjonspoletong. Eskeland døde få dager etter på St. Elisabeth Hospital av skuddsår og torturen han hadde vært utsatt for. For en tid tilbake kunne vi følge Baalsruds dramatiske flukt gjennom Nord-Troms til Sverige i NRK-serien ”I Jan Baalsruds fotspor”. Historien er også kjent fra boka ”Ni liv” av David Howarth som kom ut i 1955. På grunnlag av denne boken laget Arne Skouen spillefilmen ”Ni liv” i 1957 med Jack Fjeldstad i hovedrollen. Sigurd Eskeland ble spilt av Rolf Søder i den kjente norske filmen, som faktisk ble nominert til Oscar – dog uten å få denne hedersprisen. Lokalhistoriker Gunnar Pedersen fra Tromsø har senere kritisert både NRK-serien og filmen “Ni liv” for flere feil. I TV-serien sier man at det var 6-7 tonn med sprengstoff i båten, noe Pedersen mener er helt vanvittig. Han slår fast at det bare var i underkant av 100 kilo med eksplosiver i båten. I 2010 skrev han artikkelen “Sannheten om Jan Baalsrud og Operasjon Martin” i Bladet Tromsø. Her skriver han mye om Eskelands rolle i operasjonen, og hvordan tyskerne ble varslet. Pedersen skriver blant annet følgende: “Mest sannsynlig ble de varslet av en lokal fisker som Eskeland hadde kontakt med før ”Bratholm” ble senket. I følge mannens forklaring i rettsoppgjøret etter krigen, ble han bedt om å frakte en mann inn til Tromsø. Han skulle ha blitt spurt om han var villig til å skjule en del våpen og utstyr. For dette skulle han få 5000 kroner og noen matvarer. Men mannen tok ikke imot tilbudet, og dermed forlot han besetningen på ”Bratholm” – etter at han hadde lovet å ikke rapportere dem til tyskerne. Dersom denne mannens forklaring i rettsaken er korrekt, er det noe av et mysterium hvorfor Eskeland tok sjansen på å tilby mannen 5000 kroner, to-tre årslønner i 1943, for transport inn til byen og for å skjule våpen og annet utstyr. Men kanskje hadde Eskeland en overdreven tro på hvor villige folk flest var til å motarbeide okkupasjonsmakten? Ut fra at han ikke visste noe om denne mannen, må Eskelands handling betegnes som uforsiktig og lite gjennomtenkt. Fiskeren, som Eskeland hadde snakket med, holdt altså ikke sitt løfte. Tidlig neste morgen ringte han til lensmannen og fortalte at han hadde hatt besøk av tre mystiske menn som hadde tilbudt ham 5000 kroner for å frakte en av dem til Tromsø. Lensmannen ringte da straks til det norske statspolitiet i Tromsø og rapporterte hva han hadde fått vite. Og da man her tilsynelatende ikke viste noen interesse, ringte han litt senere til det tyske sikkerhetspolitiet i Tromsø.
etter egen forklaring i rettsaken mot ham etter krigen ikke rapporterte om Eskeland fordi han var nazist eller støttet tyskerne. Hans handling var forårsaket av frykt for at Eskeland var provokatør i tysk tjeneste. I dommen, som ble såpass mild som åtte års fengsel, ble det presisert at hans handling hadde vært forårsaket av frykt. Det samme gjaldt også for lensmannens dom”. Den 25. juli 1990 ble det avduka et minnesmerke i Toftefjord. Minnesmerket ble reist til minne om de som ofret livet for fedrelandet der og i Tromsø våren 1943. Og den 15. oktober 1991 ble det åpnet en minnelund med minnestein ved Universitetet i Tromsø. Det var Kong Harald som avduket minnesteinen denne dagen. Etterkommere med slekt og venner, gjenlevende av Jan Baalsruds hjelpere og flere hundre mennesker var til stede. Sigurd Eskeland er omtalt i bøkene om Kompani Linge og i boken “Ni liv”. Når det gjelder lokalhistoriske bøker, har han fått urimelig liten oppmerksomhet frem til nå. Derfor er det svært gledelig at våre lokale historielag nå har planer om å trykke en lengre artikkel om krigshelten i sine respektive årsskrift. Kari Martha Valle er godt i gang med arbeidet for Gjerstad Historielag, og Ørnulf Kibsgaard skriver for Søndeled og Risør Historielag. Et av spørsmålene som har meldt seg, er om æres- bevisningene til Sigurd Eskeland lar seg oppspore. Da familien Lindstøl kjøpte Sigurds barndomshjem i Kragsgata for noen år tilbake, ble det funnet en bok, noen knapper og noe til en uniform som hadde tilhørt Sigurd. Dette ble levert til Gjerstad Historielag. Men hvor har det blitt av Krigskorset med sverd? Det er fortsatt en gåte. Kilder: “Ni liv” av David Howarth. Gyldendal 1992, Kompani Linge, Gyldendal 1949. “Sannheten om Jan Baalsrud og Operasjon Martin” av Gunnar Pedersen, Bladet Tromsø 30. april 2010. |
|||||||
Arendal og omegn krigshistoriske forening Org. nr. 814 948 552 |
.